By Cato Litangen, Mimeta.
As head of an organization that works daily for artistic freedom of expression, I feel a sense of disappointment after this year’s World Expression Forum (WEXFO) in Lillehammer. In recent years, WEXFO has been an important meeting place for everyone fighting for freedom of expression and democracy – and the forum itself has consistently emphasized that artistic rights are an integral part of this struggle. That is why it is especially serious that this year’s closing statement does not mention artistic freedom with a single word.
Artistic Expression Is Often Forgotten
It is particularly important to highlight artistic expression within the idea of freedom of expression. Unfortunately, this is far too often overlooked, both in public debate and in international forums. Time and again, we see that journalists, authors, and political dissidents shape our understanding of freedom of expression – and who should be protected when abuses occur. Meanwhile, practitioners of other forms of expression too often end up in the shadows, despite being on the front lines in the fight against censorship, threats, and oppression.
A Dangerous Omission
It is no coincidence that artistic freedom of expression has been highlighted in WEXFO’s program, with dedicated workshops and discussions on how art and culture is protected by the human rights. This year, too, the forum had a workshop titled “Art as Resilience.” Nevertheless, over the years at WEXFO, we have observed a weakened representation of perspectives on artists’ roles in the fight for freedom of expression. And this year, artists and their expressions are missing from the official closing statement.
This is more than a slip. It is a serious misjudgment – and it sends the wrong signal to both artists and society. Artists are often the first to be targeted when authoritarian forces tighten their grip. They are censored, threatened, imprisoned – or forced into silence. Not acknowledging their role and risk in such a declaration undermines the entire forum’s credibility, considering its purpose.
Artistic Freedom Is Freedom of Expression
Artistic freedom is not an add-on to freedom of expression – it is a cornerstone. Throughout history, artists have challenged power, given voice to the voiceless, and created hope in dark times. When WEXFO, which was also meant to be their forum, forgets to mention them, we risk making their struggle invisible.
The forum was established precisely to be inclusive – to encompass all forms of freedom of expression, including the artistic. That this is now slipping is not only disappointing, it is a neglect of the forum’s own values.
A Trend That Can Be Changed
I hope WEXFO takes this criticism to heart. If the forum is to remain relevant and unifying, it must stand up for everyone fighting for freedom of expression – not least the artists. At a time when artists around the world are on the front lines for the right to express themselves, we need their struggle to be seen, heard, and acknowledged. Their fight cannot be neglected by forums that are supposed to highlight exactly their cause.
Next year, WEXFO should not only correct this mistake – but ensure that artistic freedom is promoted as a natural and indispensable part of freedom of expression.
Hvorfor glemte WEXFO kunstnernes ytringsfrihet?
Som leder for en organisasjon som daglig jobber for kunstnerisk ytringsfrihet, kjenner jeg på en skuffelse etter årets World Expression Forum (WEXFO) i Lillehammer. WEXFO har de siste årene vært en viktig møteplass for alle som kjemper for ytringsfrihet og demokrati – og forumet har selv vært tydelige på at kunstneriske rettigheter er en integrert del av denne kampen. Derfor er det ekstra alvorlig at årets avslutningsuttalelse ikke nevner kunstnerisk frihet med ett ord.
Kunstneriske ytringer blir ofte glemt
Det er særdeles viktig å fremheve kunstneriske ytringer under ytringsfrihetsbegrepet. Dette uteglemmes dessverre svært ofte, både i samfunnsdebatten og i internasjonale fora. Vi ser gang på gang at det er journalister, forfattere og politiske dissidenter som preger vår oppfatning av ytringsfriheten – og hvem som skal vernes når overgrep skjer. Mens utøvere av andre uttrykk altfor ofte havner i skyggen, til tross for at de står i frontlinjen i kampen mot sensur, trusler og undertrykking.
En farlig utelatelse
Det er derfor ikke tilfeldig at kunstnerisk ytringsfrihet har vært løftet frem i WEXFOs program, med egne verksteder og diskusjoner om hvordan kunst og kultur kan være motstandskraft mot undertrykkelse. Også i år hadde forumet en egen workshop med tittelen «Art as Resilience». Likevel har vi gjennom årene med WEXFO kunnet registrere en svekket representasjon av perspektivene på kunstneres rolle i kampen for ytringsfrihet. Og i år mangler altså kunstnere og deres ytringer i den offisielle avslutningserklæringen.
Dette er mer enn en glipp. Det er en alvorlig feilvurdering – og det sender feil signal til både kunstnere og samfunnet. Kunstnere er ofte de første som rammes når autoritære krefter strammer grepet. De blir sensurert, truet, fengslet – eller tvunget til taushet. Å ikke anerkjenne deres rolle og risiko i en slik erklæring, svekker hele forumets troverdighet, sett mot formålet.
Kunstnerisk frihet er ytringsfrihet
Kunstnerisk frihet er ikke et tillegg til ytringsfriheten – det er en grunnstein. Gjennom historien har kunstnere vært de som har utfordret makten, gitt stemme til de stemmeløse, og skapt håp i mørke tider. Når WEXFO, som også skulle være deres forum, glemmer å nevne dem, risikerer vi å gjøre deres kamp usynlig.
Forumet ble etablert nettopp for å favne bredt – for å inkludere alle former for ytringsfrihet, også de kunstneriske. At dette nå glipper, er ikke bare skuffende, det er en forglemmelse av forumets egne mål.
En tendens som kan rettes opp i
Jeg håper WEXFO tar denne kritikken til seg. Skal forumet være relevant og samlende, må det stå opp for alle som kjemper for ytringsfrihet – ikke minst kunstnerne. I en tid der kunstnere verden over står på barrikadene for retten til å uttrykke seg, trenger vi at deres kamp blir sett, hørt og anerkjent. Da kan ikke disse aktørenes kamp neglisjeres av forum som nettopp skulle belyse kampen deres.
Neste år bør WEXFO ikke bare rette opp denne feilen – men sørge for at kunstnerisk frihet løftes frem som en selvsagt og ufravikelig del av ytringsfriheten.
